Providing location transparent services with Java technologies : testing support of Open Distributed Processing transport transparencies in JINI, web services and JXTA

Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2002 - Høgskolen i Agder, GrimstadThis thesis tests the presence of Open Distributed Processing (ODP) distribution transparencies in Jini, Jxta and Web Services. The thesis presents an introduction to each technology, a description of the test criteria developed, selection of prototype applications, test execution and presentation of the results. Main focus is on testing support of transparencies at the application developer and system designer level. The work has shown that all technologies support transparence types that have to do with the location of a service; location transparency and migration transparency. But when it comes to replication transparency, this is not supported by Web Services. Jini provides functions to achieve failure transparency in the JavaSpace extension; neither Web Services nor Jxta provides this

The state of health of Norwegian forests. Results from the national forest damage monitoring 2018

Source at http://hdl.handle.net/11250/2616613Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….Forest health is to a large extent affected by climate and weather conditions, either directly by e.g. drought, frost and wind, or indirectly when climatic conditions influence the occurrence and abundance of pests and diseases. Climate change and the expected increase in abiotic damage are a challenge to the management of future forest resources. The same is true for invasive damage agents, both species which are already established and species which can possibly migrate to Norway in the future. This report presents results from the Norwegian forest damage monitoring in 2018 and trends over time for: (i) Forest monitoring on the large-scale Level I plots; (ii) Ecological analyses and measurements of air quality on the intensive Level II plots; (iii) Monitoring of birch moths in northern Norway; (iv) Spruce bark beetle monitoring – status of the bark beetle population in 2018; (v) New bark beetle at Norway’s doorstep – will it like the climate?; (vi) Phytophthora in soil from imported ornamental plants and the danger that poses to forests; (vii) Monitoring of ash dieback; (viii) Forest fires in 2018; (ix) Other special incidents of forest damage in 2018..

The Complex Relationship Between Civil Society and Trust

This article is about the importance of an institutional perspective of trust. The core argument is that the type, scope and organization of civil society play a crucial role for the high level of trust and social capital in the Scandinavian countries. We argue that both the legitimacy of public institutions and their ability to deliver over time depend on a vibrant organizational society in which the organizations have independent institutional significance in their own right. Similar to other key social institutions, their functions include shaping sets of values and reducing vulnerability and uncertainty. Furthermore, these organizations constitute an entirely necessary infrastructure for cooperation, which makes it possible for trust to be institutionalized, reinvested and converted into action, and which also demonstrates that cooperation is rational and yields results. The aftermath of the terror attacks in Norway in 2011demonstrated the existence of a strong civil society and its crucial role for community resilience. It contributed to curtailing widespread fear, mobilizing for collective manifestations of grief and restoring a sense of normalcy. However, the key role of civil society is not a permanent given. Developments within organized civil society may change their direct role as institutions and their indirect role as premise-setters and critical-correctors, particular in relation to the public sector. This may weaken the function of these organizations as key carriers of social trust

The Voluntary Sector in Norway : Composition, Changes, and Causes

Frivillige organisasjoner i Norge oppstod for en stor del innen brede sosiale bevegelser på 1800-tallet. Med framveksten av det moderne velferds- og fritidssamfunnet etter 1960 gikk de tradisjonelle bevegelsene tilbake mens medlems service- og interesseorganisasjoner økte. I 1997 var det totale antall medlemskap 8,4 millioner, eller nærmer to per innbygger. Den frivillige innsatsen i Norge utgjorde 26 heltidsansatte per 1000 innbyggere, sammenlignet med et gjennomsnitt på 20 for syv EU-land, mens den betalte sysselsetningen var mindre. Videre utgjorde velferdstjenester en mindre andel av den frivillige sektoren i Norge enn i EU-landene. Vi finner at modeller fra nonprofitt-litteraturen ikke gjør rede for viktige særtrekk ved den norske frivillige sektoren. Et alternativ er den historisk- institusjonelle ”sosiale opprinnelse” modellen, som på mange måter passer med våre observasjoner. I Norge var imidlertid den frivillige sektoren mindre økonomisk avhengig av offentlige overføringer enn i EU-landene, i motsetning til hva man ville forvente utfra denne modellen. I tillegg er det vanskelig å forklare det høye antallet medlemmer og frivillige i Norge. Vi modifiserer følgelig den ”sosiale opprinnelse” modellen og ser våre funn i sammenheng med den sosiale bevegelses tradisjonen med sterke kulturelle normer for frivillig innsats for felles goder. Det er fremdeles stor villighet til å bidra frivillig, men dette kan endres dersom individualisering og samfunnsmessig modernisering undergraver normene for frivillig arbeid.publishedVersio

Endringsprosesser i norsk frivillighet: En kunnskapsoversikt

Frivillig organisering er et voksende forskningsfelt, i Norge så vel som internasjonalt. I følge Matthies (2006:9) har vi i Norden vært vitne til «a research boom into the third sector» siden 1990-tallet. Det er heller ikke bare innenfor forskningen at interessen for frivillig sektor har økt. Også fra politisk hold ser vi en økende interesse for feltet. Samtidig skjer det viktige samfunnsendringer som har betydning for frivillig sektors oppbygning og virkemåte og for folks deltakelse og engasjement innenfor sektoren. I denne rapporten vil vi gi en oppsummering av eksisterende kunnskap om frivillig sektor i Norge med vekt på nettopp slike endringsprosesser

Rapport til Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med kunnskapsoppsummering knyttet til frivillighetsarbeid

Frivillig organisering er et voksende forskningsfelt, i Norge så vel som internasjonalt. I følge Matthies (2006:9) har vi i Norden vært vitne til «a research boom into the third sector» siden 1990-tallet. Det er heller ikke bare innenfor forskningen at interessen for frivillig sektor har økt. Også fra politisk hold ser vi en økende interesse for feltet. Samtidig skjer det viktige samfunnsendringer som har betydning for frivillig sektors oppbygning og virkemåte og for folks deltakelse og engasjement innenfor sektoren. I denne rapporten vil vi gi en oppsummering av eksisterende kunnskap om frivillig sektor i Norge med vekt på nettopp slike endringsprosesser.Kultur- og kirkedepartemente

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018 The state of health of Norwegian forests. Results from the national forest damage monitoring 2018

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….publishedVersio

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018 The state of health of Norwegian forests. Results from the national forest damage monitoring 2018

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...…

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...…